Kari Brit Kjerschow, Marius Schultz og Roar Werner Eriksen.
23.04 – 04.05.25.
April markerer en overgang – fra vinter til vår, fra dvale til oppvåkning. Ordet april betyr “å åpne”, og knytter seg også til kjærlighetsgudinnen Afrodite. Denne utstillingen undersøker hvordan øyeblikkets flyktighet, det forbigående lyset og en poetisk tilnærming til kunsthistorien knytter de tre kunstnerne sammen, på tvers av tid og uttrykksformer.
Malerier av Kari Brit Kjerschow
Maleriene kretser rundt overgangen fra romantikken til impresjonismen. Hun utforsker hvordan sanseinntrykk – vinden, lyset og bevegelsen – kan overføres til maleriets strøk og uttrykk. I denne utstillingen viser hun serier fra ulike perioder av sitt kunstnerskap, med et gjennomgående fokus på modernismens opprinnelse og kulturhistoriske øyeblikk som fritidens inntog i menneskets liv. Kjerschow bruker fargen intuitivt, løsrevet fra akademiske konvensjoner. I flere av hennes prosjekter bærer fargene preg av å være bleket av solen – en refleksjon over
tidens gang og maleriets evne til å romme både øyeblikket og historien.
Maleri og papirarbeider av Roar Werner Eriksen (1948–2020)
Hans verk bærer i seg en særegen balanse mellom harmoni og bevegelse. Hans åpne komposisjoner kan assosieres med værskifter, naturens egen rytme og et formspråk som har slektskap til Zen-maleri og orientalsk estetikk og filosofi. Gjennom lag av tegning og malingsstrøk skaper han visuelle rom som både skjuler og avdekker. Hans tidløse billedunivers invitere til sanselig fordypning.
Marius Schultz
I hans fotografier er øyeblikkets intuisjon en metode. Han fanger energien som gir retning og form til verkene. Schultz har gjennom flere år fotografert det samme treet – et motiv som forandrer seg med årstidene, særlig i overgangen mellom april og mai. Han beskriver hvordan vinden og lyset skaper en malerisk effekt, der små blader virvler som penselstrøk i fotografiet, og skyene gir dramatikk og dybde til
komposisjonen. Han sier: Hvis jeg er heldig, er det skyer på himmelen og masse vind. De små bladene virvler da som penselstrøk i fotografiet mitt, og skyene gir bakgrunnen mer dybde og dramatikk mot slutten av dagen.