I Hanne-May Scheens bilder er rommet imellom elementene et gjennomgående tema. Der to flater møtes, eller nesten møtes, stripen av lys mot en flate i skyggen. Som i et møte mellom to bygningskropper danner et smug som leder deg til noe bakenforliggende.

Stedet som skildres i maleriet kan være forgangent og vise et sted eller en landskapstype som fantes for tohundre år siden og aldri mer vil finnes. Eller stedet kan bare være noen få tiår gammelt fordi en måte å drive jordbruk på forutsetter en bestemt jordbruksmaskin som ikke ble funnet opp før.

De maleriske kvalitetene tar en sentral plass i Daatlands kunstnerskap, samtidig som det står i samspill med et underliggende psykologisk narrativ.

Høiness sine malerier strekker seg fra det strengt akademiske til de store gestene med tydelig temperament. Uansett motiv er hun svært bevisst hvordan hun bruker de forskjellige malertekniske grep fra en møysommelig modellert figurasjon til ekspressive markeringer med penselstrøkenes egen verdi.

Brændsrød og Røise er nærsynte i sine arbeidsprosesser. I strekens brutte, nesten usynlige avsetninger på papiret og i pigmentenes og temperaens langsomme oppbygging av billedflaten.