Opplevelser av kunst og natur, og religiĂžse fĂžlelser Â
Av Dag Solhjell.
Noen tanker om likheter og sammenhenger mellom opplevelser av kunst, natur og det hellige i anledning Ă„pningen av Erik Aslas utstilling i Galleri Semmingsen 29. august 2024
Naturopplevelse eller kunstopplevelse â eller begge?
Jeg forteller deg at jeg ytret et rop av beundring og at jeg ble stĂ„ende bom stille og lamslĂ„tt. âŠ. Oh,
Natur, hvor du er stor! Oh, Natur, hvor imponerende og vakker du er!
Det var alt jeg sa i dypet av min sjel, men hvordan kunne jeg formidle til deg mangfoldigheten i de
delikate fÞlelser som ledsaget disse ordene som ble gjentatt pÄ hundre forskjellige mÄter! FÞlelsene
kunne utvilsomt alle leses pÄ mitt ansikt, de kunne ha blitt gjenkjent i min stemmes toneleie, nÄ svak,
nÄ freidig, nÄ stotrende, nÄ sammenhengende.
Noen ganger lĂžftet jeg Ăžyne og hender mot himmelen, noen ganger slo jeg dem ned som i utmattelse.
Jeg tror jeg felte noen fÄ tÄrer. ⊠Hvem vet hvor lenge jeg befant meg i denne fortryllede tilstand.
Beskrives her en opplevelse av natur, kunst eller noe hellig? Det er skrevet av den franske
opplysningsfilosof, encyklopedist og kunstkritiker Denis Diderot i en kritikk fra Salongen i Paris 1767,
om sin reaksjon pÄ et landskapsmaleri av Claude-Joseph Vernet. Det ekstatiske i opplevelsen
uttrykkes gjennom bÄde kroppslige og sjelelige reaksjoner, som Diderot selv ikke kan kontrollere. De
uttrykker en sterk kunstopplevelse, men ogsÄ en like sterk naturopplevelse. Han gir seg helt hen til
maleriet, som om det var et stykke natur som han befant seg i. Det lÄ i hans kritiske metode Ä
undersĂžke kunstverkets potensial som utlĂžser av bevegede reaksjoner, og endog Ă„ beskrive og
offentliggjĂžre reaksjonene som en del av kritikken. Diderot demonstrerer her det sekulariserte
menneskets estetiske holdning til natur og kunstverk â de oppsĂžkes ogsĂ„ pĂ„ grunn av deres ens evne
til Ă„ utlĂžse fysiske og sjelelige reaksjoner som om man sto overfor noe hellig. Det ligner den
«frelsesfryd» pietister fÞler nÄr de opplevet sterke trosoverbevisninger etter salmesang eller ildfulle
prekener.
For noen vil bÄde den store naturopplevelse og den store kunstopplevelse ogsÄ ha likheter med et
beveget mĂžte med det hellige. I alle fall var opplevelsen meget lik de bevegede fĂžlelser som tok
kontrollen over meg da jeg 20. september i 2007 sammen med min barndomsvenn og davĂŠrende
biskop i Nidaros Finn Wagle trÄdte inn i Nidarosdomen etter vÄr 30 dagers lange pilegrimsvandring
fra Oslo til Nidaros, fordelt i etapper over fire Är. Nidarosdomen er i seg selv et eksempel pÄ kunstens
mĂžte med det hellige. Her underkaster imidlertid bygningskunst, billedhuggerkunst og andre kunster
seg det helliggjÞrende og trosfremmende formÄl. Kunsten er her ikke autonom, som i galleriets hvite
vegger.
Jeg har ogsÄ store naturopplevelser, ikke minst fordi jeg har hytte i Rondane og gÄr mye i fjellene der.
Her kan fĂžrste vers av diktet âVed Rondaneâ av Olav Aasmundson Vinje fra 1861, med musikk av
Edvard Grieg, illustrere hvordan naturen der ofte har virkning pÄ meg:
No ser eg atter slike fjell og dalar,
som deim eg i min fyrste ungdom sÄg,
og sama vind den heite panna svalar;
og gullet ligg pÄ Snjo, som fyrr det lÄg.
Det er et barnemÄl, som til meg taler,
og gjer meg tankefull, men endÄg fjÄg.
Med ungdomsminni er den tala blandad:
Det strĂžymer paa meg, so eg knapt kan anda.
âDet strĂžymer pĂ„ meg sĂ„ eg knapt kan andaâ â Om Diderot kunne nynorsk hadde han nok sagt det
slik, en typisk moderne reaksjon bÄde pÄ kunst og natur.
Erik Aslas fotografier er et himmelvendt og fromt uttrykk for de naturopplevelser han selv har hatt,
nÄr han skuer ut over hav, himmel og horisont. Det moderne menneske har ofte stÄtt slik selv, nesten
stum av beundring over de Þyeblikk av skjÞnnhet som naturen gir. «Det er som Ä se inn i havets lager
av evige horisonter» skrev jeg om fotografiene pĂ„ Aslasâ utstilling i Galleri Semmingsen i 2018. Den
samme fÞlelsen fÄr jeg nÄ.
Der ser ut til at mange tar den religiÞse opplevelse av det hellige som kjent forbilde eller modell, nÄr
man skal beskrive, forklare og begrunne ektheten i sine egne sterke opplevelser av kunst og natur.
Hans BĂžrli ligner i diktet âGudstjenesteâ naturens rom med en kirke, og menneskets nĂŠrvĂŠr der med
deltakelse i en gudstjeneste.
Jeg sitter her i en kirke
av skogduft og dugg og dag
Linnea ringer til messe
med lydlĂžse klokkeslag
Og presten har intet ansikt
og prekenen ingen ord
Det hellige sakramente
er angen av vÄrlig jord
Edvard Munch skrev om sitt Madonna-motiv: âFolk skulle forstĂ„ det hellige, det mektige ved det, og
de skulle ta av seg hatten som i en kirke. Jeg skulle fremstille en rekke slike bilderâ. Som de moderne
mennesker vi er, kjenner vi godt til at kunst kan gi oss sterke opplevelse av noe hellig, og at kunst i
mange Ă„r primĂŠrt ble laget og brukt for Ă„ gjĂžre det. Det er ikke tilfeldig at 1800-tallets kunstmuseer
ble bygget etter samme arkitektoniske lest som slott, slik Nasjonalgalleriet ble det â det forhĂžyer den
stemning av det opphĂžyde og hellige som kunstverkene skulle kontempleres og oppleves i. I
Nasjonalmuseet henger i dag Munchs maleri âSkriketâ i sentrum av bygningens mest helliggjĂžrende
eller konsakrerende sal, slik det ogsÄ gjorde i Nasjonalgalleriet
. Den moderne kunsten understreket sin renhet ved Ă„ fjerne alt det som var pirrende â maleriets
gullramme, skulpturens sokkel, kunstverkenes tittel. Den skjermet seg fra alt arkitektonisk
krimskrams ved Ă„ utvikle den hvite og rene kube som foretrukket utstillingsrom, slik det er i Galleri
Semmingsen â «kunstens hellige rom».
Det var utstilt i slike rene, opphĂžyde lokaler at den amerikanske kunstneren Mark Rothko kunne si
om sine abstrakt ekspresjonistiske malerier, som typisk nok gjerne hadde tittelen âUten tittelâ:
«Mennesker som grÄter foran mine malerier har den samme religiÞse erfaring som jeg selv hadde da
jeg malte dem.» Det er et passende sammentreff at det er en Rothko-utstilling pÄ Nasjonalmuseet pÄ
samme tid som Erik Aslas utstilling i Galleri Semmingsen.
Forutsetningen for at vi kan ha sterke Ă„ndelige opplevelser foran kunstverk at de kan overfĂžre
kunstnerens fĂžlelser til det betraktende publikum. Denne overfĂžringen har Johan Sebastian
Welhaven skrevet om i diktet âDigtets Aandâ:
Af Sprogets strenge bygning,
af Tankeformers Baand
stiger en frigjort tanke,
Og den er Digtets Aand
Den vil med Aandens Frihed
SvĂŠve paa Ordets Klang:
Den har i digtets Rhytmer
En stakket Gjennemgang
En Gjennemgang til Livet
i LĂŠserens Bryst:
der vil den vaagne atter
i Sorrig eller Lyst.
âŠ.
Kun da bevarer Digtet
sin rette Tryllemagt,
det Uudsigelige
er da i Ordet lagt
Betrakt den stille Lykke,
der gjĂžr en Digter varm,
mens Aanden i hans Sange
SvĂŠver fra Barm til Barm
Ingen kunstner kan gjenskape naturen, bare de opplevelser den kan gi. Tryllemakten i Erik Aslas
fotografier fĂ„r Ă„nden i dem til Ă„ sveve mellom dem og publikum â en gjennomgang til livet i
betrakterens bryst. Det er kunstens tryllemakt, men ogsÄ naturens.
DSÂ 1.9.2024
