Bjørneboe, Falkenberg Pedersen og Grov.

 

Tre ulike kunstnerskap som kretser rundt  utforskning av det abstrakte maleri. Med en fornemmelse for naturen, en distinkt koloritt og med en intuitiv tilnærming til maleriet evner de å åpne de opp for engasjement –  både sensorisk og intellektuelt.

 

Esther Maria Bjørneboe har i sine malerier fargen som hovedmotiv og den fremkommer i et uttrykk som både er formsterkt og abstrakt. Arbeidene inngår ofte i en seriell sammenheng. Naturen er en viktig kilde til billedspråket hennes, ikke direkte som for å avbilde, men som flyktige minner. Hun ønsker å tydeliggjøre et innhold bare fargen kan filtrere igjennom vårt sanseapparat. Arbeidene hennes utvikles som i en samtale hvor utfallet er ukjent, med et ønske om å oppnå en toleranse for forskjellighet i billedflaten. Esther Maria sier selv om sin metode: I arbeidet trekkes jeg mot det stedet i maleriet jeg enda ikke har vært, og omfavner det at uttrykket stadig er uforutsigbart og i endring. Fargens virkning er en flyktig gjest i øyets netthinne, derfor er mine gjentagende forsøk (som bunner i mangel på hukommelse) som for å vedlikeholde og tviholde på erfaringen som fargen gir – et øyeblikk opplyst. Arbeidene Bjørneboe viser i utstillingen er alle gouache på papir. 

 

Anne Siv Falkenberg Pedersen er sterkt forankret i ekspresjonistisk maletradisjon og tar utgangspunkt i maleriets utvidede virkefelt. Hun er interessert i – og arbeider med universelle kroppslige, psykiske og spirituelle erfaringer. En arkeologisk og subjektiv tilnærming til kropp og sinn, med en uforbeholden ærlighet og samtidig observerende distanse. Prosessen veksler mellom å være intuitiv og metodisk der hun søker et eget uttrykk i noe gjenkjennelig som gjerne er organisk. Et opparbeidet visuelt vokabular tas med videre der det endres, gis ny form og baner rom for nye sammenhenger. Arbeidene på spinnakere og seil peker mot maleriet som performance, skulptur eller kinetisk kunst,  mens papirarbeidene fungerer som formel og veiviser for seilene og er selvstendige verk. 

 

Ingela Grov utforsker i maleriene sine ulike grader av kontroll. Hun er opptatt av det direkte og spontane ved maleriet som medium. Hun forholder seg til maleriet som en forsker eller oppdager. I arbeidene forsøker hun å visualisere noe underbevisst og språkløst – å avdekke noe skjult og hittil usett. Ingela jobber lekent og eksperimentelt, og bruker ulike fremgangsmetoder i maleriprosessen, der hun bevist setter seg selv ut av kontroll. I maleriserien «Come fly with me» lar hun seg selv, hengende etter stropper i taket, skli ut i våt maling med bare bein. Strøkene blir avtrykk av hennes egen kropp. I den siste serien «Namnlause oppdagningar» blir malingen sprayet, helt utover og penslet på tykke akvarellark. Deretter utfører hun en slags fokusert drodling; hun tvinger hånda til å lete fram streken med oljepastell over fargerommet, helt til det oppstår en slags spenning. En spenning som vibrerer av dynamikk og energi.