Skip to content

LITOGRAFI

Litografi er en grafisk trykketeknikk. Opprinnelig ble stein brukt som bunnmateriale, men senere også metallplater. Siden det ikke er  nivåforskjeller i bunnmaterialet, betegnes teknikken som en plantrykkmetode. Litografi er også betegnelsen for selve avtrykket fra en
litografert trykkform, ofte i form av et grafisk kunstblad.¬†Den litografiske teknikken bygger p√• prinsippet om at fett og vann avst√łter hverandre. Bildet tegnes,¬†males eller sprutes direkte p√• bunnmaterialet, fortrinnsvis en¬†kalkstein, med et spesielt fettholdig¬†medium (litostift eller litotusj p√•f√łrt med pensel). Deretter prepareres steinens overflate med vann,¬†syre og¬†gummi arabicum for √• feste bildet til steinen, samt rengj√łre de ubearbeidede partiene og¬†gj√łre disse mer mottakelige for vann. Denne arbeidsoperasjonen kalles ¬ęetsen¬Ľ (ikke √• forveksle med¬†dyptrykkteknikken¬†etsning) og klargj√łr steinen for trykking.¬†Under trykkingen er det viktig at steinen holdes fuktig. Vannet vil st√łtes bort fra de fete partiene og¬†resten av overflaten forblir v√•t. N√•r fettholdig trykksverte valses p√• overflaten, vil denne bare feste¬†seg til de fete partiene. Deretter legges fuktig papir p√• steinen som s√• kj√łres gjennom litopressen¬†under kraftig trykk.


I litoteknikken kan man ogs√• overf√łre en tegning til steinen fra et spesielt preparert papir. Denne¬†metoden kalles¬†overf√łringslitografi¬†og har en opplagt fordel i at bildet kan tegnes rettvendt, f√łr det¬†speilvendes i overf√łringen til steinen og deretter blir rettvendt igjen ved trykking.¬†For √• fremstille et fargelitografi, det vil si et litografi i flere farger, brukes det i prinsippet √©n stein for¬†hver trykkfarge, men man kan ogs√• oppn√• flere fargetoner ved hjelp av overtrykking.

Historikk
Den litografiske trykkmetoden ble utviklet av dramatikeren og komponisten¬† Alois Senefelder ¬†mellom¬†1796 og 1799 som en effektiv og rimelig m√•te √• mangfoldiggj√łre tekster og noteblader p√•. Hans arbeid resulterte i en l√¶rebok i litografiteknikken,¬†Vollst√§ndiges Lehrbuch der Steindruckerey,¬†utgitt i 1818.

Siden det lot seg gj√łre √• ta langt flere avtrykk av en litostein enn av en kobberplate, ble litografiet¬†raskt en av de mest benyttede grafiske teknikkene. Litoteknikken egnet seg godt til reproduksjon og¬†ble anvendt til mangfoldiggj√łring av en mengde ulike typer materialer, som for eksempel store¬†publikasjoner med reproduksjoner av malerier fra offentlige samlinger, landskapsprospekter og¬†portretter, samt mer praktiske trykksaker som byplaner, kart, hilsningskort, spillkort, vinetiketter,¬†annonseringer, teaterprogram med mer. Trykkerier (offisiner) ble etablert over hele Europa.¬†I Norge ble litografiske offisiner grunnlagt av¬†Louis Fehri 1822 og¬†Hans Th√łger Winther¬†i 1826, begge¬†i¬†Christiania, og i 1827 av¬†Georg Prahl¬†i Bergen.¬†I nyere tid har mer moderne teknikker som¬†offset¬†og digitale metoder overtatt som kommersiell¬† mangfoldiggj√łringsteknikk. Innen¬†billedkunsten¬†og kunstgrafikken spiller derimot fremdeles¬†litografiet en sentral rolle som en selvstendig uttrykksform med s√¶rskilte billedmessige muligheter.


Litografiet i billedkunsten
Litografiet fikk tidlig en selvstendig kunstnerisk verdi gjennom store kunstnere som¬† Th√©odore¬†G√©ricault ¬†og¬†Eug√®ne Delacroix.¬†Francisco Goyas fire store tyrefektermotiver,¬†Tyrene i Bourdeaux, fra¬†1825 utgj√łr et av grafikkhistoriens h√łydepunkter. Over en periode p√• 40 √•r¬† ¬†produserte¬†Honor√©¬†Daumier¬†over 100 litografier i √•ret der han reflekterte over sosial og politisk uro i Frankrike med sine¬†satiriske¬†karikaturer¬†i dags- og ukepressen i Paris.¬†¬†Etter en kunstnerisk svakere periode etter 1860 fikk litografiet, ikke minst fargelitografiet, en ny¬†blomstringsperiode i Frankrike med kunstnere som¬†Henri de Toulouse-Lautrec,¬† Odilon¬†Redon ¬†og¬†Pierre Bonnard.¬†Edvard Munch, et av grafikkhistoriens st√łrste navn, praktiserte litografiet¬†fra 1895. I Tyskland og √ėsterrike benyttet blant andre¬†Emil Nolde¬†og¬†Oskar¬†Kokoschka¬†litografiteknikken, samt¬†Jens Ferdinand Willumsen¬†i Danmark,¬†James Whistler¬†i¬†Storbritannia og mange flere.¬†Etter andre verdenskrig fikk litografiet nok et oppsving som kunstnerisk medium ledet an¬†av¬†Picasso¬†med sin eksperimentelle holdning og varierte produksjon. Han ble fulgt av¬†Henri¬†Matisse,¬†Georges Braque,¬†Marc Chagall,¬† Fernand L√©ger ,¬†Joan Mir√≥,¬†Georges Rouault¬†og andre. I¬†Amerika vistes en ny interesse for den litografiske metode med opprettelsen av Universal Limited Art¬†Editions (ULAE) i New York i 1957 og Tamarind i California i 1960. Flere ledende amerikanske¬†kunstnere som¬† Jasper Johns ¬†og¬†Robert Rauschenberglaget originale og suksessrike trykk som var en¬†del av og inspirerte en intens periode i amerikansk grafikkhistorie i 1950-, 1960- og 1970-√•rene.¬†
Foruten Edvard Munch har en lang rekke norske kunstnere benyttet litografiet som kunstnerisk medium, blant andre Erik Werenskiold, Henrik Lund, Anna-Eva Bergman og Frans Widerberg.